Hvorfor hvem som bygger AI betyr noe
Når vi snakker om at kvinner er underrepresentert i AI, er det lett at det kun blir fremstilt som et spørsmål om rettferdighet. Men underrepresentasjon har konsekvenser også for teknologien i seg selv: når de som designer AI-systemer ikke reflekterer mangfoldet denne teknologien påvirker, ender vi opp med verktøy med innebygget bias som overser hele grupper. Når kvinner ikke er med i diskusjonene, og deres perspektiver ikke blir en del av produktet, får det konsekvenser for oss alle.
Det er argumentet for å ha et arrangement som dette: ikke bare synlighet for synligheten selv, men fordi feltet bokstavlig talt blir formet av de som jobber med det.
Fire perspektiver. Et presserende spørsmål.
Ettermiddagen startet med at fire foredragsholdere holdt det som samlet ga et oversiktsbildet av hva det betyr å leve og jobbe i et samfunn preget av AI.
Dr. Taina Bucher, professor ved Universitetet i Oslo, satt tone med et sitat som preget rommet: "AI er ikke et speil, men heller en prisme — som bryter virkeligheten i forskjellige retninger." Foredraget hennes, Imagining AI Otherwise, minnet oss om antakelsene som er bakt inn i AI-systemer ikke er nøytrale — de reflekterer spesifikke syn på verden. Hun spurte hvordan det ville sett ut om AI var designet rundt omtanke i stedet for effektivitet, og minnet publikum om at i AI-alderen, kan det som gjør oss menneskelige være vår største styrket i stedet for vår største sårbarhet.
Dr. Lisa Reutter Larsen, forsker og postdoktor ved CAISA, fortsatte den kritiske tråden med et skapt fokus på makt. Hvem er det som bygger AI-modellene og systemene som former samfunnene våre? Et nevneverdig lite antall firmaer, påpekte hun — og den maktkonsentrasjonen fortjener vår fulle oppmerksomhet. I en vending som både førte til latter og anerkjennelse fra publikum, utfordret hun navnet på arrangementet i seg selv, og foreslo alternativer som Women Researching AI Power Monopolies og Women Opposing Harmful Uses and Visions of AI. Det var en påminnelse om at til og med språket vi bruker for å ha disse samtalene bringer med seg antakelser det er verdt å utfordre.
Julie Haga, Head of Engineering hos TOM og Sensorita, førte samtalen inn på utvikling. Startupen hennes er AI-basert — og bruker ikke bare AI til å forbedre kode, men til å gjør kode tilgjengelig også for folk som ikke har teknisk bakgrunn. Hun reflekterte over AI på mindre enn tre år har endret hvordan hun jobber som utvikler. Hun ga publikum klar beskjed: Ikke vær rett for å bruke disse verktøyene. I startup-verdenen er det sånn at om du ikke holder tritt med utviklingen, så risikerer du at firmaet ditt går under. Det var en nøktern og praktisk motvekt til de mer kritiske perspektivene — og derfor er verdifullt bidrag.
Dr. Carla Ferreira, Head of AI Risk and Assurance Science hos DNV, holdt ettermiddagens siste foredrag, og hadde - selv om det var diskré - kanskje kveldens mest kraftfulle sitat:
"Du trenger ikke begynner i AI for å forme AI-alderen."
Arbeidet hennes fokuserer på å gjøre AI pålitelig nok til at man faktisk kan stole på den — noe hun illustrerte ved bruk av eksempler, som bruk av droner for å gjøre inspeksjoner av en arbeidsplass tryggere for arbeidere. Det var et konkret eksempel på hvordan AI kan være til nytte for mennesker, i stedet for omvendt.
Panelet: ledelse, utdanning og hvordan få flere kvinner involvert
Etter foredragene ble foredragsholderne med i en paneldiskusjon, sammen med PhD-kandidate Kushagri Tandon (UiO) og moderert av Professor Ingrid Kristine Glad (UiO). Som ung forsker var Tandon sitt perspektiv et viktig bidrag til samtalen.
Diskusjonen favnet bredt: Informasjonssikkerhet var en sentral bekymring, og det var sterk enighet om at ansvaret for etisk AI ikke kan være individets ansvar alene — det må bli strukturelt ivaretatt gjennom ledelse. Panelet stred med et bedragersk enkelt spørsmål: hva bør vi beskytte i AI-tidsalderen, og hva bør vi forbedre? Kushagri bidro med et slående eksempel: bruk av AI-verktøy for å sørge for kvalitetsutdanning til de som ellers ikke har tilgang på det - en påminnelse om at den samme teknologien som kan samle makt, også, når den blir bevisst designet for det, kan distribuere muligheter.
Samtalen dreiet seg også inn på spørsmålet om hvordan man kan gjøre det mer attraktivt for kvinner å jobbe med AI - innen forskning, utvikling og ledelse. Panelets svar, var (kanskje ikke overraskende) klart: arrangementer som dette har betydning. Ikke bare for kunnskapen som blir utvekslet, men for signalene de sender om hvem som er velkomne i dette feltet.
Hva som ble i rommet
Etter panelet ble rommet fyllt med akkurat den typen samtaler vi hadde håpet på: Entusiastiske diskusjoner, latter, og følelsen av at folk fortsatte å snakke om temaene for ettermiddagen i stedet for å dra tomhendte hjem.
Det var akkurat det arrangementet var for. Ikke for å løse spørsmålene AI stiller - det kommer til å ta lenger tid og kreve bredere tiltak - men å samle folk som allerede jobber med disse, synliggjøre arbeidet deres, og minne alle som fortsatt lurer på hvor de passer inn om at de også hører til i denne samtalen.
Se på nett
Gikk du glipp av arrangementet? Om du klikker deg inn på vår YouTube-kanal, kan du se opptak av hele seansen.
 | Dette arrangementet var medfinansiert av Europaunionen sitt DIGITAL EUROPE-program, under støtteordning nummer 101255754, og Norges forskningsråd under prosjektnummer 363425. |
|---|
