Konferansen samlet deltakere fra akademia, næringslivet og offentlig sektor til diskusjoner om både den vitenskaplige forskningsfronten innen kunstig intelligens (KI) og de bredere samfunnsmessige endringene KI fører til.
Konferansen åpnet med en varm velkomst fra Solveig Kristensen, Dekan ved Det matematisk-naturvitenskaplige faktultetet ved UiO, fulgt av en offisiell tale fra Kunnskap- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland. Michael Solvang, daglig leder av NORA, oppsummerte NORAs nyligste initiativer og visjon for framtiden, fulgt av en introduksjon til KI i forskning av konferansier Geir Kjetil Ferkingstad Sandve ved UiO.
KI for vitenskaplige oppdagelser og beslutningstaking i sanntid
Det vitenskaplige programmet åpnet med et foredrag av Kenneth Harris (University College London), som utforsket hvordan KI endrer vitenskaplig forskning i seg selv. Gjennom eksempler fra nevrovitenskap, demonstrerte Harris hvordan KI-systemer kan akselerere oppdagelser ved å hjelpe forskere med å analysere eksperimentelle data i stor skala og til og med søke etter vitenskaplige forklaringer autonomt.
Blant eksemplene som ble presentert var International Brain Lab AI-agenten, et såkalt scientist-in-the-loop-verktøy som gir nevroforskere muligheten til å spørre og analysere store datasett av opptak av musehjerner ved bruk av naturlig språk. Harris introduserte også EDGAR, en autonom KI-forskningsagent som kan identifisere ligninger som forklarer koding av nevral populasjon, noe som illustrerer hvordan KI-systemer i økende grad kan bidra direkte til vitenskaplig resonnering og generering av hypoteser.
Foredraget holdt av Prof. Ingrid Kristine Glad (Universitetet i Oslo) fokuserte på anomalier i sanntid og deteksjon av endringer i datastrømmer. Glad presenterte pågående arbeid som kobinerer statistiske metoder og tilnærminger basert på nevrale nettverk for å oppdage avvik og anomalier i høy-dimensjonelle sekvensielle data. Foredraget hennes satt fokus på bruk i alt fra cybersikkerhet til sensormonitorering, KI-drift og maskinlæringssystemer, og fremhevet behovet for metoder som både er skalerbare og matematisk robuste.
Glad fortalte også om konteksten for dette arbeidet hos Integreat – Norsk senter for kunnskapsdrevet maskinlæring, et av Norges ledende sentre for maskinlæringsforskning.
Ansvarlig AI og fremtiden til kunnskap
Et av hovedtemaene under konferansen var de samfunnsmessige og demokratiske implikasjonene av generativ KI.
Ewa Luger (University of Edinburgh) holdt et foredrag hvor hun argumenterte for at KI ikke lenger kun er et teknisk anliggende, men et grunnleggende samfunnsmessig og kulturelt et. Ved å trekke frem erfaringer fra forskningsprogrammet Bridging Responsible AI Divides (BRAID), understreket Luger behovet for å integrere perspektiver fra kunst og humaniora i utvikling og styring av KI.
Presentasjonen hennes utforsket hvordan generativ KI begynner å omforme det bredere økosystemet for kunnskap, og tok opp bekymringer rundt opprinnelse, attribusjon, disinformasjon, tillit i det offentlige og demokratisk motstandskraft. Hun understreket at det å addressere disse utfordringene krever bredere interdisiplinært samarbeid og en dypere forståelse av KIs espistemiske konsekvenser.
Forklarbar og symbolsk KI
Det var også flere høydepunkter i programmet, og et av dem var foredraget til Ole-Christoffer Granmo (Universitetet i Agder), grunnlegger av Centre for Artificial Intelligence Research (CAIR) og skaper av Tsetlin-maskinen.
Granmo presenterte den hierarkiske Tsetlin-maskinen, en ny generasjon av forklarbar KI bygget på logiske hierarkier i stedet for nevral nettverksarkitektur. Foredraget demonstrerte hvordan symbolske KI-tilnærminger kan produsere selvforklarende modeller som er kapable til å lære komplekse mønstre samtidig som de forblir beregningsmessig effektive og transparente.
Ved å introdusere AND-OR hierarkier i arkitekturen i Tsetlin-maskinen, skisserte Granmo en mulig vei til skalerbare, symbolske KI-systemer som kan utfordre aspekter av nåværende grunnmodeller med forklarbarheten i behold.
KI og høyere utdanning
Den raske integreringen av KI i utdanningssystemet var et annet sentralt tema under konferansen.
Anders Malthe-Sørenssen (Universitetet i Oslo), leder av regjeringens ekspertkomité for KI i høyere utdanning, snakket i sitt foredrag om hvordan KI-teknologier utfordrer tradisjonelle tilnærminger til læring, vurdering og eksaminering.
Foredraget tok for seg spørsmål rundt hva studenter skal lære i en tid med generativ KI, hvordan KI kan støtte læringsprosessen, og hvordan akademiske institusjoner bør tilpasse vurderingsmetodene for å sikre meningsfylt evaluering av læremål.
Disse temaene var med videre i paneldiskusjonen om KI og høyere utdaning moderert av Sten Ludvigsen (Universitetet i Oslo), med Anders Malthe-Sørenssen, Virginia Conde Ruiz (Universitetet i Oslo), Ewa Luger (University of Edinburgh) og Kenneth Harris (University College London). Panelet utforsket hvordan KI endrer høyere utdanning og opplæring med sikte på arbeidslivet, og deltakerne satt fokus på både mulighetene og risikoene ved å integrere KI i læring. Debattantene la vekt på det økende behovet for tverrfaglige KI-kunnskaper, samtidig som de advarte mot at en overavhengighet av KI-verktøy kan undergrave utviklingen av grunnleggende ekspertise, kritisk tenkning og selvregulering. Konferansen samlet deltakere fra akademia, næringsliv og offentlig sektor til diskusjon om både den vitenskaplige forskingsfronten når det kommer til KI og de overordnede sosiale endringene KI skaper.
Flere av panelistene argumenterte for mer reflektert og diskusjonsbasert læring, lærligbaserte utdanningsprogrammer, og praktiske oppgaver som gjør at studentene må artikulere og forsvare sin resonnering. Diskusjonen understreket også viktigheten av å balansere KI-assistert læring med mennskelig interaksjon, sosialt engasjement og kultivering av motivasjon og nysgjerrighet innen utdanning.
Nasjonale KI-sentre og Norges forskningslandskap
Andre del av konferansen inneholdt presentasjoner fra Norges seks nylig etablerte KI-sentre, som viste dybden og mangfoldet i KI-forskningsinitiativer over hele landet.
Sentrene dekket temaer som interaksjon mellom menneske og KI og hybrid intelligens (AI-Learn), legemliggjort KI og robotikk (NCEI), pålitelige og rettferdige KI-systemer (TRUST), KI og kreativitet (MishMash), bærekraftig og etisk KI (Sure-AI), og KI-baserte beslutningssystemer for næringsliv og kritisk infrastruktur (aiD).
Til sammen illustrerte presentasjonene hvordan norsk KI-forskning i økende grad er organisert rundt store, tverrfaglige samabeid som knytter sammen universiteter, forskingsinstitutter, partnere i næringslivet, organisasjoner i offentlig sektor og kulturelle institusjoner.
Flere av presentasjonene la vekt på ansvarlig utvikling av KI, bærekraft, robusthet og samfunnsmessig verdi som definerende prioriteringer for Norges KI-strategi.
Å bygge samfunnsmessig ansvarlig KI
Konferansen adresserte også nasjonal koordinering og styring når det kommer til implementering av KI.
Heather Broomfield (KI Norge) holdt et foredrag hvor hun presenterte visjonen for KI Norge, Norges blivende nasjonale arena for økt bruk av ansvarlig og innovativ KI i samfunnet. Broomfield forklarte hva initiativets rolle er når det kommer til å styrke samarbeid, støtte implementering og bygge en stabil grunnmur for implementering av KI i Norge.
Foredraget hennes understreket viktigheten av samarbeid mellom forskningsmiljøer, beslutningstakere, næringsliv og offentlige institusjoner for å sikre at KI-utvikling forblir på linje med demokratiske verdier og samfunnsmessige behov.
Panlistene gikk i dybden på spørsmål om styring og AI-sikkerhet framover, under paneldiskusjonen How to approach AI safety in the Nordics?, moderert av Morten Goodwin (Universitetet i Agder), med Tellef Raabe (Langsikt), Laurence Habib (OsloMet), Olav Lysne (Simula Research Laboratory) og Fredrik Heintz (Linköping Universitet)
Panelet var enige om at Norge bør unngå passivitet i KI-alderen. Diskusjonen var fokusert rundt to hovedtemaer: behovet for et KI-sikkerhetsinstitutt og viktigheten av å bygge uavhengig KI-infrastruktur i Europa. Flere panelister argumenterte for at nordiske stater fortsatt undervurderer hvilken grad av samfunnsendringer KI kommer til å føre til, og understreket behovet for større offentlige investeringer, bedre retningslinjer, og utdanning om KI fra tidlig alder av. Samtidig fremhevet panelet Europas behov for å redusere avhengigheten av amerikansk teknologi, noe som kan gjøres ved utvikling av egne KI-systemer og infrastruktur for datadeling. USA-baserte verktøy kan fortsatt brukes, men panelistene argumenterte for at Europa trenger kredible alternativer for å unngå å bli permanent avhengige av utenlandske plattformer og interesser.
Plakater, innovasjon og samhold
I tillegg til foredragene på programmet, fikk konferansedeltakerne med seg en utstilling av vitenskaplige plakater som viste pågående KI-forskning fra institusjoner over hele Norge. Utstillingen ga forskere tidlig i karriéren muligheten til å presentere arbeidet sitt, få tilbakemeldinger og bli kjent med kollegaer og potensielle samarbeidspartnere.
Vinneren av Best Poster på NORAs årskonferanse 2026 var Md Sazidur Rahman og hans gruppe av medforfattere - Kjersti Engan, Kathinka Dæhli Kurz og Mahdieh Khanmohammadi - med plakaten med tittelen Bi-Temporal Image-Driven Acute Stroke Evolution Analysis.
Konferansen inkluderte også et bidrag fra et oppstartsfirma, mingling, den årlige NORA Awards-seremonien, og et kunstnerisk bidrag utviklet sammen med Nasjonalmuseet og senteret for AI og kreativitet, MishMash - en refleksjon av konferansens engasjement for samarbeid på tvers av teknologi, kultur og samfunn.
Mingling og sosialt samvær
NORAs årskonferanse har blitt et sosialt samlingssted for det norske KI-miljøet. I år ble middagen holdt på Nasjonalmuseet på konferansens første dag, og arrangementet understreket NORAs forpliktelse til å skape et KI-økosystem basert på samarbeid og inkludering.
Veien videre
NORAs årskonferanse 2026 viste hvor raskt det norske KI-miljøet har utviklet seg og modnet. Gjennom temaer fra vitenskaplige oppdagelser og forklarbar KI til utdanning, kreativitet, bærekraft og demokratisk styring, satt konferansen fokus på viktigheten av tverrfaglig samarbeid og ansvarlig innovasjon.
KI fortsetter å endre forskning, utdanning, næringsliv og offentlig sektor, og konferansen gjorde det klart at det norske KI-miljøet aktivt bidrar til både teknologiske fremskritt og kritiske diskusjoner om de samfunnsmessige konsekvensene en framtid med KI fører med seg.
NORA takker alle foredragsholdere, organisatorer, presentatører, frivillige, partnere og deltakere som bidro til å gjøre årets konferanse til en suksess. VI gleder oss til å fortsette disse samtalene gjennom det kommende året, og til å ønske alle velkommen til neste års konferanse i Bergen.