KI-teltet fungerte i år igjen som en samlende arena for Norges KI-miljø. NORA-partnerne og andre organisasjoner fra hele landet bidro til et program fullspekket med foredrag, debatter og samtaler.
Årets program reflekterte bredden av hvordan KI begynner å forme det norske samfunnet. Over fire dager ble det holdt diskusjoner om utdanning, media og kreative yrker, matproduksjon, beredskap, digital suverenitet, og nasjonal KI-kapasitet.
Fra utdanning og ansvarlig KI, til kreativitet og grunnforskning
Uken startet med diskusjoner som tok opp hvordan Norge bør forberede seg på et samfunn hvor KI i større grad er en del av utdanning, forskning og arbeidsliv.
Universitetet i Bergen (UiB) og Nasjonalt senter for KI og læring (AI LEARN) utforsket hvem som bør forme Norges digitale fremtid når det kommer til utdanning, og stilte spørsmål om demokratisk kontroll, teknologisk suverenitet og utvikling av ansvarlige KI-verktøy for skoler og universiteter.
TRUST – Norsk senter for pålitelig KI, samlet forskere fra forskjellige fagfelt til diskusjon om hvordan KI kan gjøres tryggere, mer nøyaktig, inklusiv, bærekraftig og lettere å kontrollere. Diskusjonen satt fokus på viktigheten av tverrfaglig forskning, og samarbeid mellom forskere, næringsliv og beslutningstakere når det kommer til utvikling av KI som samfunnet kan stole på.
Ansvarlig bruk av KI spilte også en nøkkelrolle i tidsbolken til SFI MediaFutures, som utforsket den raske adopsjonen av KI i norske nyhetsredaksjoner. Diskusjonen tok for seg hvordan KI kan støtte oppom journalistikk og innovasjon mens man ivaretar offentlig tillit, og medias rolle i demokratiet.
Forholdet mellom KI og kreativitet var et annet viktig tema. MishMash – det norske senteret for KI og kreativitet – hadde sammen med Høyskolen Kristiania og Universitetet i Oslo (UiO) et arrangement som utforsket hvordan kunstnere, forskere innen humaniora og utøvere av kreative praksiser, kan bidra til utviklingen av mer ansvarlig, mangfoldig og menneskesentrert KI.
Integreat – Norsk senter for kunnskapsdrevet maskinlæring – tilbød et glimt inn i den nyeste utviklingen på KI-forskningsfronten. Forskere fortalte om temaer fra KI-agenter og bruk av disse innen helsesektoren, til forklarbarhet, grunnmodeller, karbonfotavtrykket til KI, og nye verdensmodeller.
SURE-AI – Senter for senter for bærekraftig, risikoavers og etisk KI – satt fokus på om den raske utviklingen av KI er bærekraftig for samfunnet. Diskusjonen tok for seg teknologiens økende energibruk, dens potensielle innvirkning på arbeidsmarkedet og økonomien, og risikoene som KI-generert feilinformasjon og såkalte deepfakes kan innebære for demokratiet.
OsloMet så på hvordan KI endrer journalistikken og offentlighetens forhold til nyheter. Diskusjonen forkuserte på hvordan algoritmer og språkmodeller påvirker hva vi ser og leser, noe som stiller viktige spørsmål om tillit, demokratisk deltakelse og ansvarlighet, i en tid hvor KI blir stadig med involvert i medielandskapet.
Senere på dagen bød Høgskulen på Vestlandet (HVL) på et fokus på CERN, nysgjerrighetsdrevet forsking og internasjonalt samarbeid, og spurte hvordan Norge kan bruke sin deltakelse i CERN for å styrke KI-forskning og vitenskaplig innovasjon i et langtidsperspektiv.
Å gjøre norsk KI-forskning til samfunnsverdi
NORA og KI Norge fortsatte samtalen med å stille spørsmålet om hvordan Norge kan bruke sine sterke KI-forskningsmiljøer til å skape verdi for offentlig administrasjon og næringsliv. Da Norge sikter på å bli et av verdens mest digitaliserte land, la diskusjonen vekt på viktigheten av å styrke organisasjonenes evner - ikke bare til å ta i bruk ny teknologi, men også til å forstå, utvikle og ta i bruk ny forskning og kunnskap på en effektiv måte.
NMBU tok så KI med inn i fagfeltet matproduksjon og forvaltning av naturressurser. Økten utforsket hvordan KI kan støtte oppom bærekraftig landbruk, dyrevelferd og skogsdrift, samtidig som man anerkjenner kompleksiteten til biologiske systemer og den fortsatte viktigheten av domeneekspertise og menneskelig dømmekraft.
NORCE så på hvordan økende tilgjengelighet av generative KI-verktøy kan redusere nødvendigheten av tradisjonell KI-forskning og ekspertise. Debatten satt fokus på hvordan KI senker barrieren for innovasjon, samtidig som vi ble stilt et viktig spørsmål: Hvorfor trenger vi fortsatt sterke forskningsmiljøer og dyp teknologisk ekspertise, når alle kan bygge med KI?
Høyskolen Kristiania og NORA presenterte fire PhD-forskere som jobber i skjæringspunktet mellom KI og samfunnsspørsmål, og satt fokus på forskning knyttet til klimakommunikasjon, helsesektoren, inkludering og menneskesentrert innovasjon.
Norsk Regnesentral viste hvordan data og modellering kan styrke kriseberedskap, nå som skogbranner, flom og ekstremt vær oftere finner sted. Diskusjonen forkuserte på hvordan bedre verktøy for beslutningstakning kan støtte mer rettferdig og effektiv fordeling av begrensede brann- og redningsressurser i tilfeller hvor kriser finner sted samtidig.
Dagen ble avsluttet med at Nkom og Universitetet i Agder (UiA) så mot 2036, og utforsket hvordan KI kan endre livene våre, arbeidslivet og samfunnet. Diskusjonen la vekt på teknologisk utvikling, etiske utfordringer, og viktigheten av regulering og tillit i utformingen av KI for fremtiden.
Digital suverenitet, beredskap og nasjonal KI-kapasitet
Torsdag ble oppmerksomheten rettet mot noen av de strategiske spørsmålene som vil bestemme Norges langsiktige KI-kapasitet.
Forskere fra UiB så på om det er mulig å dele verdien av data uten å gi opp kontrollen over dataene i seg selv. Økten demonstrerte hvordan forskningsinfrastruktur, gjennom fødererte databasesystemer, kan gjøre samarbeid mulig, samtidig som det styrker datasikkerhet, suverenitet og lokal kontroll.
Høyskolen i Østfold (HiØ) bidro så med et praktisk perspektiv på KI, og flyttet samtalen fra prinsipler og ambisjoner, til hvordan organisasjoner kan implementere ansvarlig KI i praksis.
Universitetet i Innlandet (INN) tok for seg risikoene ved å stole på KI i kritisk beslutningstakning under kriser. Diskusjonen fokuserte på hvordan KI kan forsterke menneskelige fordommer og feilaktig resonnement, og stilte viktige spørsmål om datakvalitet, rettferdighet, og rollen menneskelig vurdering bør stille når beslutninger skal tas under press.
SFI Visual Intelligence og UiT Norges arktiske universitet (UiT) fortsatte denne diskusjonen ved å fokusere på verdien av norsk KI-ekspertise, modeller som er utviklet nasjonalt, og nasjonal innovasjonskapasitet. Økten stilte et fundamentalt spørsmål for Norge: hvor mye av den grunnleggende teknologien og ekspertisen i vårt fremtidige digitale samfunn, bør vi ha kapasitet til å utvikle og kontrollere selv?
Disse spørsmålene var også kjernen i en større diskusjon om språkmodeller og digital suverenitet, som samlet ledende aktører fra norsk forskning, språkteknologi og nasjonal infrastruktur til en diskusjon om hva norsk strategi for språkmodeller og digital suverenitet bør være.
Handelshøyskolen BI utforsket så hvordan KI endrer økonomenes arbeid, fra forskning og analyse, til økonomisk modellering. Diskusjonen satt også fokus på nøkkelspørsmål rundt kvalitet, transparens og tillit, når KI i økende grad blir et viktig verktøy på feltet.
En ny, nasjonal arena for KI-samarbeid
Programmet ble avsluttet torsdag ettermiddag, med lansering av en ny, nasjonal samarbeidsarena for KI.
Initiativet er en del av den norske regjeringens bredere investering i KI-forsking, og sikter på å styrke båndet mellom Norges KI-forskningsmiljøer og organisasjoner som bruker KI i offentlig og privat sektor.
Ambisjonen er klar: Forskningsresultater, kunnskap og ekspertise bør ikke begrenses til forskningsmiljøene, med deles, tas i bruk, og gjøres om til samfunnsmessig og øknomisk verdi.
For NORA representerer dette initiativet en viktig fortsettelse av arbeidet vårt som helhet, og spesifikt det KI-teltet demonstrerer i praksis: Viktigheten av å skape møteplasser hvor forskere, beslutningstakere, firmaer, organisasjoner i offentlig sektor, og samfunnet som helhet, kan samles rundt KI.
En samlingsplass for Norges KI-miljø
I løpet av uken viste KI-teltet bredden av Norges KI-økosystem, som er i rask utvikling.
Samtalene var ikke begrenset til hva KI kan gjøre. De tok også opp de vanskeligere spørsmålene: Hvem bør kontrollere teknologien? Hva slags kapasitet bør Norge utvikle selv? Hvordan bør KI bli styrt og brukt ansvarlig? Hvordan kan forskningsresultater oversettes til innovasjon og samfunnsverdi? Og hvordan sikrer vi at mennesker, institusjoner og demokratiske verdier forblir prioritet i den teknologiske utviklingen?
Ved å samle disse diskusjonene under ett tak, utgjorde KI-teltet nok en gang et felles samlingssted for Norges KI-forskere, innovasjonsmiljø, beslutningstakere og den bredere offentligheten på Arendalsuka.
NORA vil gjerne takke alle institusjonene, arrangørene, foredragsholderne, panelistene og besøkende som deltok, bidro til årets program, og til å gjøre KI-teltet til en viktig arena for kunnskapsdeling, diskusjon og samarbeid.
Vi ser fram til å fortsette disse samtalene – og til å styrke båndene mellom KI-forskning og samfunn gjennom året som kommer.