NORA FORSKERSKOLE
Vinterskole-seminarene. NORAs administrerende direktør Klas Pettersen beskrev vinterskolens siste seminar (Large Language Models Under the Hood) sånn: "dette seminaret viser virkelig fordelene ved de samlede aktivitetene i NORA-samarbeidet. Norwegian AI Cloud (NAIC) sto for beregningskraft og Language Technology Group (LTG, Universitetet i Oslo) sto for språkteknologiske ferdigheter, alt samlet under en veldig bra vinterskole i Tromsø, organisert av SFI Visual Intelligence / maskinlæringsgruppen ved UiT som del av NORAs forskerskole." Et suksessfullt samarbeid, uten tvil!
Sosiale samlinger. NORA.ai var også vertskap for sosiale samlinger i løpet av vinterskolen, for å gi de 137 forskerskole-deltakerne muligheten til å bli kjent i en mer avslappet setting. I tillegg til middagen på Polaris en av kveldene, var det også en uformell næringslivskveld med pizza som del av Næringsliv & AI-arrangementet - her ga flere selskaper korte presentasjoner, med mål om å vise bredden av hvilke sektorer det er behov for AI-ferdigheter i.
Bli medlem av NORAs forskerskole for å delta neste gang!
KONFERANSEN
Næringsliv og AI. SFI Visual Intelligence, vertskapet for konferansen, oppsummerte på denne måten: "Dette arrangementet bestod av en formiddagsdel og en kveldsdel. Formiddagsdelen samlet eksperter for å diskutere hvorfor AI er viktig for næringslivet, hvordan AI skal skape ytterligere verdier for næringslivet, hvilke problemer AI potensielt kan løse, og hvordan akademia og næringsliv bør samarbeide om å legge til rette for trygg og bærekraftig AI." Panelistene Peter Munch-Ellingsen, Beate Sildnes, Sarina Thomas og Akhil Gopinath og moderator Martine Espeseth sikret at det ble et interessant og innsiktsfullt arrangement!
Mangfold i AI. I år var fokuset for dette årlige arrangementet, utforskningen av dette viktige temaet under tittelen AI som et speil for samfunnet. Målet med denne delen av konferansen var å dykke dypere ned i hvordan AI utilsiktet kan reflektere og fortsette biaser i samfunnet, og hvordan desinformasjon eller uriktige data kan lede til AI-systemer med bias. Georgios Leontidis (Professor, Universitetet i Aberdeen), Lars Ailo Bongo (Professor, UiT), Marie-Francine Moens (Professor og leder for LIIR Lab ved KU Lueven) og Monika Gabriela Bartoszewicz (Førsteamanuensis, UiT) holdt interessante foredrag, og fikk senere selskap av flere kollegaer i en debatt om hva slags påvirkning AI med bias har på oss alle, og spesielt hvordan disse kan forskerke bias når det gjelder underrepresenterte grupper som historisk har vært utsatt for dette. (Mer informasjon om arrangementet finnes på NLDL sin nettside.)
NORAs paneldebatt på konferansen ble ledet av Klas Pettersen med Bram van Ginneken, Michael Felsberg og Vedrana Andersen Dahl som paneldeltakere. Diskusjonen omfattet et variert utvalg temaer - her er noen av hovedpoengene som kom fram, som oppsummert av Seniorrådgiver Justine Dickhoff:
- AIs voksende krefter: Vi kommer snart til å ha flere systemer som kan gjøre enkelte oppgaver bedre enn mennesker kan.
- Forbedringer i helsesektoren: For å virkelig gjøre framgang, trenger vi tilgang til ekte pasientdata, men tillit, etikk og sikkerhet må prioriteres.
- Reguleringer og åpen kildekode: Hvordan bør store modeller som ChatGPT styres? AI med åpen kildekode forbedres stadig, men ligger omtrent to år bak kommersiell AI. Bør reguleringer håndteres nasjonalt, på EU-nivå eller andre steder? Hvilken rolle spiller universitetene?
- Store endringer i vitenskap: AI endrer allerede felt som strukturell biologi (f.eks. gjennom AlphaFold). Endringer krever tid og innsats, men resultatene er verdt det.
- Jobber og samfunn: AI kommer til å endre flere jobber. Som i tidligere revolusjoner (fra jakt til landbruk og til den industrielle revolusjonen), kan AI forbedre livskvaliteten. Nøkkelen er å sikre at godene blir rettferdig fordelt, ikke bare beholdt av firmaer.
For å oppnå de ønskede resultatene, må AI ta skrittet fra korrelasjons-basert læring og mot læring med årsaksammenheng og komposisjonalitet som hos mennesker, bemerker Stefano Nichele, og vi må finne metoder for energieffektive læringsalgoritmer som de i hjernene våre, for å addressere energibruken til nåværende AI-systemer.
Helt til slutt: vi var glade for å se verdens nordligste AI-konferanse på nyhetene! Se gjerne NRK distriktsnyheter på nett for å se dekningen av arrangementet.
En stor takk til alle som kom på konferansen og på vinterskolen, og til kollegaene våre ved UiT - Norges arktiske universitet for deres strålende arbeid - spesielt til teamet ved SFI Visual Intelligence. Vi gleder oss allerede til neste gang!