Åpningstale, hovedtemaer og foredrag den første dagen
Konferansen ble åpnet med en varm velkomst fra Prof. Lars-Petter Jelsness-Jørgensen, rektor ved Høgskolen i Østfold, fulgt av en offisiell tale av Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland. NORAs administrerende direktør Klas Pettersen ga så en oversikt over hva NORA har jobbet med den siste tiden, og vår visjon for fremtiden.
Den første hovedtalen ble holdt av Dr. Giada Pistilli, Principal Ethisist hos Hugging Face. Hennes foredrag fokuserte på viktigheten av etikk i AI, og understreket at det ikke bare en en boks man krysser av, men det å ta veloverveide avgjørelser som former hvordan teknologi påvirker livene og samfunnene våre. Når store språkmodeller (LLMer) blir del av våre dagligliv, står vi ovenfor viktige spørsmål om utvikling og implementering av disse.
Den andre hovedtalen ble holdt av Prof. Robert Jenssen - direktør for Visual Intelligence ved UiT. Prof. Jenssen presenterte grunnleggende prinsipper for multimodal læring (MML), og snakket så om aspekter ved forklarbar AI (XAI) i kontekst av MML. I den tredje delen av foredraget presenterte han idéer for utvikling av selvforklarende MML ved bruk av masker for klassifiseringsbruk. Målet er å identifisere de mest informative trekkene ved hver modalitet som påvirker prediksjoner. Dette er potensielt viktig for brukere, for konsistens og for pålitelighet.
Prof. Lilja Øvrelid, leder for språkteknologigruppen (Language Technology Group, LTG) ved UiO, presenterte NorEval, et omfattende sammenligningsverktøy for evaluering av norske språkmodeller. Hennes foredrag tok for seg behovet for systematisk vurdering av språkmodeller utviklet med tanke på norske språkstandarder, inkludert bokmål og nynorsk.
Svein Arne Brygfjeld, leder for AI Lab ved Nasjonalbiblioteket, snakket om norske språkmodeller. Som en metode for å sikre tilgang til språkmodeller som bedre representerer det norske språket og det norske samfunnet, har Stortinget satt av 40 million kroner til Nasjonalbibliotektet i Nasjonalbudsjettet for 2025, for at de skal levere språkmodeller som gratis kan brukes av alle deler av samfunnet. Modellene vil støtte varianter av nynorsk og bokmål, samt samiske språk.
Hans Eide, spesialrådgiver for brukertjenester hos Sigma2, snakket om at vi må ta i bruk den nyeste teknologien for å kunne konkurrere globalt, ta vare på miljø og ressurser, og levere best mulig tjenester til kunder og innbyggere. Dette krever tilgang til store beregningsmessige ressurser og ekspertise. Like viktig er det å sikre en sømløs og effektiv overføring av kunnskap og utvikling mellom forskning, samfunn og industri. Eide ga også innsikt i Norges beregningsmessige ressurser - både eksisterende og kommende - i tillegg til ekspertisen og støttetjenestene som er tilgjengelig, inkludert den kommende LUMI AI-fabrikken.
Michael Riegler, Head of AI ved Simula, utforsket hvordan de multimodale egenskapene til moderne AI-systemer gjør at man må ta nye hensyn når det kommer til forskning på tilpasning. Han forklarte hvordan forskjellige modaliteter kan samhandle på måter som kompliserer tradisjonelle metoder for tilpasning, fra potensielle divergenser i konseptgrunnlag på tvers av modaliteter til nye atferder som oppstår gjennom modale interaksjoner. Han satt spesielt fokus på tre nøkkelutfordringer: å sikre konsistens i etisk atferd på tvers av modaliteter, utvikling av effektive oversiktsmekanismer for multimodale systemer, og arbeid med potensielle feilmoduser som er unike for læring på tvers av modalliteter.
Anita Schjøll Abildgaard, administrerende direktør for Iris.ai, snakket om firmaet sitt, som er Norges første AI-oppstartsfirma. I foredraget tok hun oss med på sin reise - fra et oppstarts-, teknologisk- og forskningsperspektiv. Vi fikk høre om oppturene og nedturene, tidligere og nåværende utfordringer, og muligheter framover.
Førsteamanuensis Erlend Aune, teknologidirektør hos HANCE, snakket om hvordan HANCE jobber med mindre kvasikausale modeller, som kan brukes effektivt på mobile enheter i sanntid. Han kom innpå utformingsvalgene de står ovenfor når de lager nye modeller, og hvordan vi tar for oss trening av disse modellene. Gjennom presentasjonen ga han eksempler på modeller, hvordan de virker, og hva slags bruk de er tiltenkt, mens har knyttet denne bruken til utformingsvalgene de sto ovenfor da de lagde modellene.
Det ble også holdt en paneldiskusjon om norske grunnmodeller, med Lilja Øvrelid, Svein Arne Bygfjeld, Hans Eide, Michael Riegler og Robert Jenssen, samt Klas Pettersen som moderator. De diskuterte teknologisk suverenitet, nasjonal sikkerhet og ansvarlig bruk. Med økningen i store grunnmodeller og agentiske AI-systemer, ser vi også rask økning i risiko. Mange argumenterer nå for at AI-modeller og systemer kommer til å bli kritisk nasjonal infrastruktur - sammen med datasentre, beregningsmessige ressurser og elektrisiteten som driver dem. Panelet diskuterte what slags nivå av kontroll nasjonen bør beholde - fra fortrening til finjustering til bruk av AI-agenter, og hvordan skal vi ta for oss de økende sikkerhetsrisikoene som de mer og mer autonome AI-systemene utgjør?
Hovedtemaer og foredrag på konferansens andre dag
Tirsdag ble første hovedtale holdt av Prof. Irina Engeness fra Institutt for språk, litteratur og kultur ved Høgskolen i Østfold. Hun utforsket og undersøkte fordelene og dilemmaene ved bruk av AI i utdanning. Hun tok for seg AI sin rolle i vurderinger og tilbakemeldinger, dens påvirkning på engasjementet fra elevene, og den voksende avhengigheten av generativ AI i innholdsproduksjon. I tillegg adresserte hun bekymringen for devalueringen av menneskelig ekspertise, risikoen for bias i AI-drevet beslutningtakning og de bredere implikasjonene dette har på akademisk integritet og uavhengig læring. Hun ønsket å fremme et nyansert perspektiv på framtiden til AI i utdanning: Går vi mot et vippepunkt i en ny bølge av teknologiske omveltninger, eller vil AI føre til fundamentale endringer i utdanningssektoren?
Prof. Samuel Kaski, leder av FCAI og ELLIS Institute Finland, holdt en hovedtale med tittelen Fundamentals of Applied AI. Prof. Kaski snakket om hvordan vi ved å forbedre selve driveren av R&D (forskning og utvikling) med maskinlæring, kan bidra til å løse et stort antall problemer, i samarbeid med eksperter innen forskjellige felt. Å få til dette krever bidrag fra et sterkt internasjonalt nettverk av samarbeidspartnere innen akademia og næringsliv, og løsninger på grunnleggende maskinlæringsproblemer, kalt grunnleggende AI i praksis. Prof. Kaski snakket spesielt om samarbeid om AI for gruppearbeid mellom mennesker og AI, overføring av data som modellen ikke er trent på, og hvordan dette arbeidet blir gjort som samarbeid mellom FCAI, ELLIS Institute Finland, Manchester Centre of AI Fundamentals, og deres nettverk av internasjonale samarbeidspartnere.
Prof. Amy Loutfi, programdirektør for WASP, utforsket hvordan legemliggjort AI — intelligente systemer som lærer gjennom fysisk interaksjon — kan forbedres gjennom å integrere menneskeinspirerte trekk som nysgjerrighet og lek. Gjennom sin forskning ved Universitetet i Örebro og Universitet i Linköping, diskuterte hun hvordan disse trekkene gjør det mulig for roboter å tilpasse seg miljøer i den virkelige verden, forbedre oppfatningsevne, argumentasjonsevne og samarbeid mellom menneske og robot. I arbeidet som Wallenberg Scholar, driver Loutfi AIs kapasitet for autonom læring og interaksjon framover.
Prof. Anna Smajdor, i Forskernettverket Praktisk Filosofi ved UiO, holdt et foredrag med tittelen Datafication and the Midas touch: ethics in AI-enabled healthcare and beyond. Den etiske responsen har så langt fokusert på behovet for å styrke retten til privatliv, anonymitet og konfidensialitet, ved å separere sentitive data fra deres tilknytning til individer. Denne separasjonen gjør det likevel lettere for disse dataene å bli kommodifisert og utnyttet på måter som ikke nødvendigvis er i den opprinnelige donoren sin interesse. Prof. Smajdor foreslo en ny tilnærming til privatliv og konfidensialitet: I stedet for å ødelegge sammenhengen mellom mennesker og deres data, bør betydningen av disse bli anerkjent og bevart. Dette vil åpne opp for muligheter for å tilby individer mer involvering og kontroll over AI-teknologier utviklet med deres data. Anonymisering er ikke etisk nøytralt: det støtter oppom en falsk oppfatning om at data er uavhentede eiendeler som enhver kan benytte seg av.
På slutten av dag 2, ble det holdt en paneldiskusjon med tittelen From Paris to Halden – The AI Action Summit and AI in the Nordics, med Samuel Kaski, Amy Loutfi, Klas Pettersen og Giada Pistilli, samt Michael Solvang som moderator. Panelet diskuterte hvordan AI-utvikling bør tilpasses demokratiske verdier i et geopolitisk landskap som i økende grad er fragmentert. Blant økende bekymringer om digital suverenitet, kontroll over data og teknologisk avhengighet, fokuserte diskusjonen på hvordan den nordiske modellen — basert på tillit, åpenhet og sterke offentlige institusjoner — kan bidra til å forme en AI-framtid med mennesker i sentrum. Panelet reflekterte også over innsikter fra Frankrike og en bredre europeisk kontekst.
Posterpresentasjoner
To posterpresentasjoner ble holdt under konferansen, og viste fram nyskapende forskning fra rundt om i Norge, innen temaer som AI i helsevesenet, bærekraftige teknologier og menneskesentrert design. Vi gratulerer vinnerne av Best Poster-prisen: Ibrahim Rıza Hallac, Abdelaziz Qassi og Hasan Ogul for deres presentasjon med tittelen Detecting AI Influence in Student Writing: Toward Reliable and Interpretable Classifiers.
Andreplassen fortjener også gratulasjoner: Aaron De Leyos, Alexander Stasik og Signe Riemer-Sørensen, for deres fremragende poster med tittelen Probabilistic Kolmogorov–Arnold Networks with Gaussian Process Activations for Uncertainty Quantification.
NORA Annual Awards
NORA Awards blir hvert år delt ut under årskonferansen. Prisene er en anerkjennelse av og hyllest til det norske AI-miljøet, og blir delt ut i seks forskjellige kategorier: Lifetime Achievement, Early Career Investigator, Community Building and Education, Diversity in AI, Publication of the Decade 2014-2024 og Startup. Vinnerne ble:
-
Lifetime Achievement: Michael Riegler, Head of AI ved Simula
-
The Early Career Investigator: Mikkel Lepperød, forsker ved Simula
-
Community Building and Education: Inga Strümke, førsteamanuensis ved NTNU
-
Diversity in AI: Lars Ailo Bongo, Professor ved UiT - Norges arktiske universitet
-
Publication of the Decade 2014-2024: Umuroglu et al. (2017); Finn: A framework for fast, scalable binarized neural network inference
-
NORA.Startup: Mynder
Nettverksbygging og det sosiale aspektet
Konferansen fungerte også som et sosialt samligssted for det norske AI-miljøet. Middagen på Fredriksten Hotell på mandagen kveld bød på NORA Awards, live musikk og gode muligheter for å snakke med likesinnede - arrangementet understreket NORAs dedikasjon til å skape et inklusivt AI-miljø som fostrer samarbeid.
Sees neste år!
2025-utgaven av NORAs årskonferanse bekreftet Norges voksende rolle innen utvikling av etisk, inklusiv og virkningsfull AI-utvikling. Med akademia, næringsliv og offentlig sektor godt representert, viste arrangementet hvor viktig det er med samarbeid på tvers av sektorer når det kommer til formingen av AIs framtid.
Vi vil gjerne takke alle som gjorde NORA Årskonferanse 2025 til en suksess. NORA Årskonferanse 2026 kommer til å holdes i Oslo 1. og 2. juni - følg med på våre nettsider for mer informasjon!