Forskningsopphold ved INM-7, Forschungszentrum Jülich
Min PhD fokuserer på utvikling av digitale biomarkører for demens med lewylegemer, med bruk av smarttelefon og data fra sensorer man bærer på kroppen som tillegg til klinisk diagnose og oppfølging av behandling. Prosjektet er en mellomting mellom klinisk forskning, interaksjon mellom menneske og datamaskin, og anvendt KI — en kombinasjon som krever ekspertise som ingen enkeltstående gruppe pleier å inneha som helhet.
Da jeg kom over utlysningen for NORA-HIDA-utveksling og begynte å se nærmere på Helmholtz-senterne, så gruppen på INM-7 ut som en god match: de har et sterkt fokus på utvikling av biomarkører for nevrodegenerative sykdommer, og — som jeg fant ut da jeg lærte mer om dem — den heldige detaljen at de allerede hadde ferdigstilt en longitudinell Parkinsons sykdomsstudie med bruk av smarttelefon-baserte vurderinger for å evaluere effektene av behandling, som allerede var lang på vei i analyseprosessen. Dette var spesielt relevant, fordi PD og DLB delte betydelige motoriske- og kognitive sykdomsprofiler, og studiemiljøet reflekterte det vi allerede jobbet med i mitt eget prosjekt — unntatt at de allerede hadde kommet seg gjennom noen av stadiene vi fremdeles tok for oss. Min egen datainnsamling var på den tiden på etterskudd, så det passet fint å få muligheten til å jobbe med et ferdig, klinisk datasett fra virkeligheten, i en veldig lik kontekst.
Under oppholdet jobbet jeg med hele analyseprosessen: datateknikk, kvalitetskontroll, signalprosessering, funksjonsutvinning, og maskinlæring. Det var en av de mest lærerike delene av PhDen min så langt. Det å jobbe så tett med et datasett lærte meg mange lekser om om hva man bør gjøre og ikke gjøre i eget studiedesign — spesielt når det kom til datastruktur, klinisk merking, og typen problemer som er lettere å fikse tidlig. Å få et klinisk og nevrovitenskaplig perspektiv på analysebeslutninger jeg hoversakelig hadde tatt fra et beregningsmessig ståsted, åpnet opp for tenkemåter jeg ikke tidligere hadde overveid, og jeg kom også over arbeid fra andre gruppemedlemmer som på uventede måter var knyttet til min egen PhD, men som jeg ikke hadde forventet å skulle jobbe med på denne utvekslingen.
Å delta på seminarer, instituttets symposier, og doktorgradsforsvar, ga meg en ekte følelse av hvordan forskning finner sted i andre akademiske systemer. Å snakke med andre studenter om deres erfaringer, prosjekter, og hvordan de navigerer PhD-prosessen, var også genuint nyttig.
Samarbeidet har fortsatt etter at jeg reiste hjem. Vi jobber fortsatt med å avslutte arbeidet jeg begynte på der, med mål om en publikasjon som også skal fungere som et direkte metodologisk grunnlag for de neste stegene i min egen PhD.
Jeg er genuint takknemlig til gruppen og til min verts-PI for deres varme mottakelse. Nordrhein-Westfalen viste seg å være en fantastisk del av verden å tilbringe noen måneder i - den rimelige ølen og veldig gode japanske maten, gjorde Düsseldorf til et sted det var veldig enkelt å finne seg til rette i.