Statistikk viser at mindre enn 15% av AI-forskere er kvinner og at over 80% av forskningsartikler innen AI kun er skrevet av menn. Dette arrangementet satt fokus på hvorfor mangfold innen AI-utvikling ikke bare et et likestillingsspørsmål, men også en kritisk faktor når det gjelder å skape teknologi som tjener menneskeheten i all dens kompleksitet. Gjennom tre ekstraordinære presentasjoner, fikk publikum innsikt i hvordan kvinner er med på å forme AI-landskapet fra forskjellige perspektiver: akademisk forskning, entreprenørskap, implementering i næringslivet og bygging av felleskap.
"AI trenger kvinner. Kvinner representerer halvparten av talentet og halvparten av intelligensen." – Ingrid Glad
Arrangementets første presentasjon ble hold av professor Ingrid Glad (UiO), som er meddirektør av Integreat, norsk senter for kunnskapsdrevet maskinlæring. Hennes erfaringer viste at hvordan det som kan oppfattes som små anerkjennelser - som et forskningsstipend hun ble tildelt som fjerdeårs-student ved NTNU - kan ha store innvirkninger på karriereveier.
Integreat sitt oppdrag utfordrer den i hovedsak datasentriske tilnærmingen til maskinlæring ved å inkludere allerede eksisterende kunnskap i tillegg til data. "Maskinlæring er for det meste datasentrisk og har vanskeligheter med å inkorporere eksisterende kunnskap," forklarte Ingrid. Senterets innovative "kunnskapsdrevne og data-informerte" tilnærming lover AI-løsninger som er mer nøyaktige, bærekraftige og utvidbare med kvantifisert usikkerhet.
Teamet hennes sin jobb med anomalideteksjon i datastrømmer i utvikling viser praktisk bruk av denne filosofien, med tverrfaglige potensielle fordeler, fra industrielt maskineri til monitorering innen helsesektoren. Hun satt likevel fokus på at kjønnsubalansen innen AI-forskning fortsatt er en viktig bekymring: "AI trenger kvinner. Kvinner representerer halvparten av talentet og halvparten av intelligensen." Glad sin oppfordring til endring understreket at kvinnelig deltakelse er essensielt for å sikre at etiske hensyn blir ivaretatt "inne i algoritmen," hvor viktige valg blir tatt.
Menneskelig visdom innebygget i innovasjon
Dr. Mozhgan Tavakolifard, grunnlegger og administrerende direktør av AI Alchemy Hub og AIZEN, sto for dagens andre foredrag, og personifiserte arrangementets idé om at det er et mangfold av veier inn i feltet.
Etter å ha fått erfaring fra oppstartsfirmaer og rådgivning som viste viste at det er få firmaer som tilegner seg reelle verdier fra AI-investeringer, utviklet Mozhgan et visdoms-inspirert rammeverk som knyttet menneskelige endringsprinsipper til vekst i næringslivet. Ved bruk av fjellklatring som metafor, kategoriserte hun firmaer inn i fire AI-modenhetsnivåer, med fokus på at suksessfulle endringer ikke begynner med å skaffe seg teknologi, men med fundamentale spørsmål: "Hvorfor gjør jeg dette? Med hvem?"
Hennes nyeste prosjekt, AIZEN, adresserer bærekraftsutfordringer ved å gjøre ettelevelse "morsomt, lett og billig" for små- og mellomstore bedrifter ved hjelp av intelligente agenter og kunnskapsgrafer.
Det flest kan kjenne seg igjen i, er kanskje Tavakolifards oppfatning om at "menneskelig intuisjon og magefølelse er like viktig som data – det handler om å skape balanse," en beskjed om at teknologiske framskritt må ledes av menneskelige verdier.
Mentorskap og autentisitet i industriell AI
Den siste hovedtalen ble holdt av Rebecca Hile, Senior Manager of Time Series and AI Ops hos Equinor, som brukte Brachistochrone-kurven – et matematisk konsept som demonstrerer at den korteste veien ikke alltid er den raskeste – for å illustrere sin ikke-lineære karrierevei fra finans til industriell AI.
Rebecca understreket at suksessfull AI-implementering i industrien ofte er mindre avhenging av algoritmisk sofistikasjon enn endringsledelse og operasjonell integrering. Hennes ledelse av teamet bak Omnia Prevents, Equinors tilstandsbaserte overvåkingsverktøy, viste hvordan mangfoldige perspektiver (åtte nasjonaliteter og forskjellige yrkesbakgrunner) bidrar til innovasjon.
Det Hile har hatt mest lidenskap for, er hvordan mentorskap er "den mest undervurderte måten å få deg selv inn på karriereveien du ønsker å ta." Én eneste lunsjsamtale med hennes mentor utfordret hennes antakelser om "regler som er funnet på" og endret Hiles karrierevei. Denne filosofien om rådgiving og støtte har vært grunnlaget for hennes arbeid som ambassadør for Women in AI Norway, som i løpet av kun ett år har vokst fra en tilfeldig samtale om kjønnsubalanse til en organisasjon som finnes i fire byer.
"Ikke vær redd for å være deg selv. Ikke vær redd for å spørre om hjelp, og ikke vær redd for å hjelpe andre," konkluderte Rebecca, og understreket at autentisitet vil forbli avgjørende, selv når AI endrer på verden.
Foredragene ble fulgt av en paneldiskusjon hvor talerne fikk selskap av PhD-kandidat i forklarbar AI og distribuert maskinlæring ved UiO, Poushali Sengupta, som delte sitt perspektiv på hvordan man kan gjøre real-og teknologifag mer attraktivt og innbydende for kvinner.
Diskusjonen fremhevet at det å adressere kjønnsulikhet innen AI krever mangefasetterte tilnærmelsesmetoder: institusjonell støtte for forskere tidlig i karrieren, i tillegg til gjenkjenning og oppmuntring av interesse for real- og teknologifag hos jenter fra ung alder av, mentorskapsordninger som utfordrer begrensende antakelser, og fellesskap hvor talenter løfter hverandre.
Innsiktene delt av disse tre eminente lederne illustrerte hvordan framtiden til AI ikke bare vil bli bestemt av algoritmer og data, men av det fulle spektrumet av menneskelig erfaring representert i skapelsen av disse.
Se på nett
Om du gikk glipp av dette innsiktsfulle arrangementet, kan du se det i sin helhet på vår YouTube-kanal.