Norge har et konkurransefortrinn når det kommer til samarbeid. Vi har en spesiell fordel: tillit. Tillit til institusjoner og tillit til hverandre. Et tillitsbasert samfunn har lange tradisjoner i norsk kultur, og har gitt oss en posisjon internasjonalt gjennom vårt engasjement i freds- og menneskerettighetsarbeid.
Tillit er også en viktig ressurs når vi snakker om AI-utfordringene samfunnet vil møte. Feltet AI dekker en stor mengde fagfelt, og modellene kan være mindre og spesialiserte eller større systemer for generell bruk. For tiden har sistenevnte fått mest samfunnsmessig oppmerksomhet. Disse modellene krever mer ressurser og bredere samarbeid. Jeg kommer til å fokusere på disse større modellene her, fordi jeg tror det er der vi virkelig kan dra nytte av de samlede erfaringene og kompetansen i NORA-konsortiumet.
Koordinering er sentralt for utvikling, anvendelse og forståelse av større modeller og systemer. De siste årene har det blitt innlysende at mange store grunnmodeller kan sees på som infrastuktur av nasjonal betydning. Norsk næringliv og offentlighet vil i større grad bygge sine tjenester på toppen av disse modellene. Dette betyr at vi må ha full kontroll over disse modellene: dataene de er trent på, beregningsfasilitetene som er brukt, lisensene på modellene og, aller viktigst, påvirkningen de har på samfunnet og de etiske og lovmessige implikasjonene. Det er dette vi refererer til som suveren kunstig intelligens.
Store grunnmodeller kan inkludere generelle språkmodeller, men de kan også støtte seg på andre modaliteter som lyd, bilder eller video - eller være multimodale. Det finnes også mer spesifikke grunnmodeller, som biomedisinske grunnmodeller, modeller for koding, eller AI for vitenskap-modeller som fokuserer på akademisk og vitenskaplig innhold.
Nasjonalbibliotektet har blitt eksepsjonelt framsynt. Deres bemerkelsesverdige prestasjon når det gjelder digitalisering av nesten all norsk tekst er ikke annet enn imponerende. Takket være deres innsats, er Norge en verdensleder innen digitalisering. Nylig har Nasjonalbiblioteket også utviklet fremragende AI-modeller i samarbeid med norske universiteter (UiO og NTNU). Med dette arbeidet som grunnlag, vil de motta støtte gjennom det foreslåtte nasjonalbudsjettet for 2025 til videre utvikling av norske språkmodeller.
Grunnmodeller kan sees på som essensiell infrastruktur. Utvikling av denne infrastukturen må gjøres i møtet mellom forskning og utvikling, og for mange oppgaver tror jeg vi trenger at hele det norske forskermiljøet, og andre i nøkkelroller nasjonalt, samles. Det er en positiv spiral mellom forskning og modellutvikling.
Utvikling av nasjonale store språkmodeller er bare begynnelsen. Norge trenger mange grunnmodeller: modeller for forskjellige modaliteter og innen spesialiserte felt, som biovitenskap og medisin, som bruker norske data.
Hva trengs for å utvikle større grunnmodeller? For mange av disse modellene trengs internasjonalt samarbeid på europeisk eller nordisk nivå. Jeg tror vi har det som trengs for å sette i gang med nasjonale prosjekter og delta i internasjonale initiativer: vi har data, beregningskapasitet, kompetanse, og - ikke minst - en tillitsbasert samarbeidsmentalitet.
Jeg har nevnt data, kollektiv kompetanse, og evnen til å samarbeide. Når det gjelder infrastruktur spiller universitetene en stor rolle, og Sigma2 sørger for nødvendig nasjonal beregningsinfrastruktur. Gjennom vår deltakelse i LUMI-konsortiumet, den kommende LUMI AI-fabrikken, og den forventede styrkingen av nasjonal beregningskapasitet, er Norge godt forberedt på større prosjekter.
Strukturmessig vil nye AI-sentre bli etablert i Norge i 2025. Som del av den nasjonale investeringen i AI, vil det etableres minst fire til seks nye sentre, og mange forskere har i det siste vært dypt engasjert i søknadsskriving. Det blir spennende å følge etableringen av disse sentrene i siste halvdel av 2025.
Norges investering i AI, større prosjekter og sentre, samt AIs økende betydning i samfunnet, gjør at det trengs nasjonal koordinering. NORA ble etablert for seks år siden som et forskingskonsortium, med et sekreteriat ansvarling for nasjonal koordinering innen AI-forskning, innovasjon og utdanning. Vi har fått uvurdelig erfaring. NORA består nå av 18 universiteter og forskningsinstitutter. En så bred koalisjon er eksepsjonelt, både nasjonalt og internasjonalt.
For å avslutte denne julehilsenen, vil jeg gjerne uttrykke min hjertelige takknemlighet til våre partnere og til forskerne i Norge som uselvisk har bidratt til vårt felles mål om å bygge et sterkt konsortium. Jeg vil også gjerne takke NORAs dedikerte ansatte, med en ekstra anerkjennelse til Kushtrim og Michael, som i vår gjorde en ekstraordinær innsats gjennom en spesielt hektisk periode for sekreteriatet.
Vi er virkelig et nasjonalt konsortium, men vi har blitt så mye mer: et sterkt miljø for AI-forskere, en tillitsbasert bevegelse.
Norges tillitsbaserte, sosialdemokratiske tilnærmelsesmåte er en av våre største fordeler. Dette ble også satt fokus på av Statsminister Jonas Jonas Gahr Støre i løpet av hans glimrende tale på den spesielle Kavliprisuka-utgaven av CuttingEdgeAI-seminarene. Jeg anbefaler på det sterkeste å se talen hans på NORAs YouTube-kanal. Statsministeren la vekt på hvordan AI vil føre med seg transformative muligheter og nevnte også de samfunnsmessige endringene andre teknologier fører med seg, mens noen jobber fases ut samtidig som nye dukker opp. En viktig ting han bemerket, var: "Jeg tror at i de nordiske landene... kan vi leve med overgangen fordi vi tar vare på folk i overgangen." Jeg kunne ikke vært mer enig. Norge og de nordiske landene er godt utstyrt til å takle slike overganger, takket være våre sterke sosiale systemer og tillitsbaserte kultur.
Den samme ressursen - tillit - vil gjøre det mulig for oss å lykkes med større prosjekter av nasjonal betydning. Gjennom samarbeid. Sammen.
Jeg ønsker dere alle en god jul og et spennende nytt år!
Klas